Om meg

Historien om mitt liv

I begynnelsen…
I starten var jeg ikke i det hele tatt. Jeg fantes ikke, du fantes ikke. Skal vi tro de kristne fantes bare Gud og skal vi tro vitenskapen så fantes ingenting før det store smellet. Men som vi alle vet kan det ikke bli eksplosjoner av ingenting. Krangel kan starte slike eksplosjoner, men ikke slike som starter hele universet. Litt av en kick-start forresten.

Men det tok faktisk noen millioner av år før jeg dukket opp i en totalt uforberedt verden. Det var i 1971, 11. dag i desember måned.
And the world rejoyced…

Da bestefar og jeg var småjenter…
I min spede barndom og frem til jeg var 20 bodde jeg på et sted som heter Tobøl. Ganske fint sted å bo på som barn med liten trafikk og stor plass til å leke i skog eller hva du vil ha av natur, bortsett fra snaufjell. Greit nok, men ikke noe jeg vil utsette meg for akkurat nå. Jeg ville ikke det for 10 år siden heller, så derfor flyttet jeg.

Da jeg var litt eldre og bestefar dessverre var gått bort…
Når man blir litt eldre og trenger noe liv og røre rundt seg, og det ikke betyr fugler og andre dyr som skriker og bråker, er det ikke så gøy lenger. Derfor flyttet jeg til Gjøvik i 1991, der jeg bl.a. var med i studentrevy, dro på alpin-turer til Hemsedal, meldte meg ikke som frivillig til OL og gikk litt på ingeniørhøgskole. Der lærte jeg å destruere CD-spillere. lage dekodere for TV1000 og gleden med MUD og IRC. (Telnet ruler…)

The Army wants you…
Etter en stund skjer jo det som alle gutter i Norge frykter, førstegangstjenesten, eller kunsten om hvordan få gutter til å bli menn. Ihvertfall er det det som man prøver å innprente folk. Bare tull. Det jeg vet er at det er mange gutter som kommer inn og er totalt barnslige når de starter i forcen. Problemet er at de har ikke forandret seg når de kommer ut. Muligens er de blitt litt bitrere fordi befalet har plaget dem i 10 måneder.

Hør på meg gutter, søk dere til Det Konglige Norske Luftforsvar. Der får du med litt innsats de 2 første månedene en fin kontorjobb innendørs hvor det er godt og varmt, og du har en haug med baseforsvars-gutter som springer rundt ute i snøføyka og plaffer løs med sin AG full av rødfis.
Noen voldsomt fine jenter finnes det er også, sukk… Lurer på hvor hun i Kjevik ble av.

Jeg satt innendørs i ca 11 og en halv av mine 12 måneder inne og hadde totalt 3 døgn i telt. Morro var det lell. Dykkerkurs fikk jeg også tid til å ta.

Den virkelige verden…
Etter disse lykkelige 22 år kom den harde virkeligheten og jeg måtte starte å jobbe. Klarte ikke å komme vekk fra forsvaret med en gang, og det resulterte i 6 måneder midt på vinteren så langt nord det går ann å komme i fastlandsnorge, Honningsvåg. Faktisk er ikke det fastland ennå, da de bare arbeider med en tunnel. Foreløpig må du kjøre båt eller fly ut til Magerøya.
Deretter dro jeg tilbake til gode, gamle sørnorge og havna i Oslo. Der arbeidet jeg 6 måneder i et alarm-firma som har gode produkter, men ikke like bra eiere.
Dro derfor raskt derifra. Hadde et vikariat en stund og fikk deretter via Manpower jobb i Merkantildata. Der arbeidet jeg i 2,5 år og trivdes med det.

Så tok jeg et nytt steg i livet og startet i et firma som heter Banctec AS. Der arbeidet jeg med scannere, databaser, workflow-systemer etc.
Var gøy, men etter en stund innhentet virkeligheten meg og som så mange andre IT-personer måtte jeg snakke med Aetat.

Deretter fulgte et par års tid der jeg prøvde å starte noe for meg selv, men fant ut at en del mennesker ikke liker å betale for seg. Trist, så det ble litt lite penger inn. Etter en ganske lang periode ble jeg mer eller mindre gal, og startet derfor som telefonselger. Der ble jeg i to uker.

Da fikk jeg heldigvis jobb i TDC Song. Var der i litt over to år nå, og bedre kollegaer skal du lete en stund etter. Jobber på salgsavdelingen der jeg prøver å holde orden på noen selgere og hjelpe dem så godt jeg kan, men det er ikke så mye.

Nå jobber jeg i CSC og trives godt med det. Greit å komme tilbake til litt teknisk, etter å ha prakket på kunder bredbåndslinjer.

Nå jobber jeg ikke i CSC lenger. Økonomiske hoder i USA og England fant ut at helpdesken i Oslo skulle legges ned, og avdelinger i land som har lavere kostnader skulle overta. Så plutselig var alle som jobbet der ute.

Men jeg er inne, i COOP denne gangen. Prøver å sørge for at diverse Coop-butikker rundt omkring får bestilt varer og tatt imot penger fra kundene. Det skal sies at det er utrolig mange systemer som trenger å snurre for at det skal gå bra.

To be continued…