I Franks hode

I går var mediene fulle av stoff om den nye fotballavtalen. En avtale som gir diverse mediehus anledning til å kvitte seg meg en diger haug penger og til gjengjeld få vise noen dopa gærninger som skyter en ball langt opp på tribunene.

by keithminer

Etter å ha lest en artikkel i Illustrert Vitenskap om at rekordenes tid er over (original kilde), begynte jeg å tenke litt og da ble det om fotballens fremtid. Hva har skjedd i fotballen de siste 97 årene? Har det vært noen utvikling der? Jeg mener at det har det ikke.

Så klart så har tempoet blitt høyere og spillerene er bedre trent, men det er fortsatt de samme teorier, fortsatt samme strategier, fortsatt samme gamle 4-4-2 eller 4-5-1. Drillo prøvde seg med å sette ting i system og bruke teknologi, men det slo aldri igjennom utenfor Norges landslag. Noe også den magiske, men dessverre avdøde Tron Øgrim var enig i.

Samtidig så blir alt dyrere og dyrere for klubbene og dermed supporterene. Stjernespiller i Spania, England og Italia går for 3-sifrede millionsummer og hjemme sliter “storlag” som f.eks. Lillestrøm med dårlig tabellplassering og bunnskrapt kasse. I et forsøk på å klare seg må fansen ut med absurde summer. Et sesongkort kan kjapt koste 2150,- (Stabæk), men sikkert også mer.

Nye krav til standard på stadionbygg fører til absurde situasjoner som at vi om kort tid kan finne nok fotballbaner i Oslo til å kunne arrangere EM. Er det virkelig nok aktiviteter i vårt lille land til å forsvare en slik utbyggingstakt?

Min spådom er at all eksisterende sport vil dø sakte ut. Det ligger i sportens vesen å slå rekorder, og når det blir meg og mer sjelden, så blir det kjedeligere å se på sport. Det vil fortsatt finnes sport, men da eventuellt nye sportsgrener som dukker opp i tillegg til sporter som sjakk, bridge og poker, der det ikke er de fysiske grensene som stopper utviklingen.